Eplepai

Blyant. Sidetallet 142 står øverst på sida. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. «ca 250 gr sukker» og «½ ts iddik.» er understreket med rett strek. Gjentakelsestegnet " står på mellinja og viser tilbake til «g» fra smørlinja. Det første sifferet i sukkermengda er skrevet over et annet siffer. De to siste mengdelinjene, «Vispa krem / med vaniljesukker», hører til serveringa og står under de andre. Sida har to undergrupper nedenfor med egne understrekede overskrifter.

Usikre lesninger

• 1¼ kg epler kan også leses «1½ kg epler», «1¼ kg eple». Første mengdelinje. Forstørret ca 6x: ett-tall og en brøk med skråstrek der nevneren er et firetall med åpen topp.
• ca 250 gr sukker kan også leses «ca 150 gr sukker», «ca 350 gr sukker». Forstørret ca 12x med økt kontrast. Det siste sifferparet er tydelig: femtallets vannrette utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp, så det står 50. Det første sifferet er skrevet oppå et annet siffer med kraftigere blyant, og blir en klump; jeg leser det som 2, men kan ikke se hva som står under.
• 150 g smør kan også leses «130 g smør», «157 g smør». Forstørret ca 8x. Femtallets utgangsstrek legger seg over nullen, som under streken er en lukket oval. Det står 150.
• 150 " mel kan også leses «150 g mel». Forstørret ca 8x. Samme femtallsform som på linja over, og mellom tallet og «mel» står gjentakelsestegnet, som viser tilbake til «g».
• ¾ dcl vann kan også leses «¼ dcl vann», «¾ dl vann». Forstørret ca 8x: en liten brøk med 3 over 4, så d, c, l.
• iddik. kan også leses «eddik.», «iddikk.». «½ ts iddik.» Understreket. Forstørret ca 8x: i med prikk, d, d, i, k og punktum. Hennes skrivemåte for eddik.
• Vispa krem kan også leses «Vispa kvem», «Vispa kren». Nest siste mengdelinje. Forstørret ca 10x: V, i, s, p, a — så k, r, e, m. Hører sammen med «med vaniljesukker» på linja under.
• frøet kan også leses «hjøet», «hjertet», «frøa». «og frøet plukkes ut». Forstørret ca 12x: f med over- og underlengde, r, en rund vokal med prikk over til høyre (hennes ø), e og krysset t. Kjernehuset i eplet.
• ildfastform kan også leses «ildfast form», «ildfastforma». «Legges lagvis med sukkeret i ildfastform.» Forstørret ca 5x. Skrevet uten tydelig mellomrom.
• tertedeig kan også leses «terterdeig», «tertedeg». «Lag en alm. tertedeig». Forstørret ca 10x: krysset t, e, r, krysset t med overløkke, e, d, e, i, g. «alm.» er forkortelse for alminnelig.
• videre kan også leses «vidert», «videra». «Skjæres ut som forma med 2 cm videre». Forstørret ca 5x. Deigen skal være to centimeter større enn forma.
• strimlet kan også leses «strimle», «strimmel». «Skjær en strimlet og legg rundt kanten». Forstørret ca 5x: s, krysset t, r, i, m, l, e og et siste tegn jeg leser som krysset t.
• eggehv kan også leses «eggehvite», «eggehv.». «(med eggehv imellom)». Forstørret ca 10x: e, g, g, e, h, v og ikke mer. Forkortelse for eggehvite; ingen punktum.
• imellom) kan også leses «imellem)», «imellum)». Forstørret ca 15x. Siste vokal er kladdete, og jeg får ikke avgjort om det står o eller e.
• må å være kan også leses «må være», «må da være». «Ovnen må å være varm som til terter». Forstørret ca 5x. Det står en liten å mellom «må» og «være»; jeg lar den stå.
• terter kan også leses «tuter», «terte». Forstørret ca 11x: krysset t, e, r, krysset t med overløkke, e, r og punktum. Samme ordform som i «tertedeig» lenger oppe.
• igjennum kan også leses «igjennom», «igjen num». «Kjennes ved og stikke en gaffel igjennum.» Ordet er delt over to linjer: «igjen» sist på linja og «num» først på neste.
• lunka kan også leses «lunken», «lunka.». «Serveres lunka m piska fløte». Forstørret ca 6x: l, u med vannrett strek over, n, k, a.
• m kan også leses «m/», «om». Står mellom «lunka» og «piska fløte». Forstørret ca 12x: ett tegn med bolle og bue, formen hun bruker for m. På side 141 skriver hun samme forkortelse med skråstrek, «m/», i tittelen «Fisk i form m/ hvit saus»; her ser jeg ingen strek.

Eplene, sukkeret, smøret, melet og vannet står i kilo, gram og desiliter fra før, og det eneste skjemålet er det halve teskjeet eddik, som tabellen på side 5 ikke har en linje for. Smøret, melet, vannet og eddiken er tertedeigen, og den skriver hun ikke ut her: framgangsmåten sier bare «Lag en alm. tertedeig». De samme fire postene står i Terter på side 88 — 150 g smør, 150 g mel og ¾ dl vann, med 1 ts eddik mot et halvt her — og der står hele framgangsmåten for deigen skrevet ut, med seks utkjevlinger. Hun oppgir ingen ovnsvarme og ingen steketid, bare at ovnen skal være «varm som til terter» og at paien står til epla er møre. Anslaget mitt bygger på 1¼ kg epler i en ildfast form.