Bakning

Andre oppskrifter på samme side
| Rå melks vafler | 65 |
| Jule kake | 66 |
| Skons | 67 |
| Apelsin kake | 67 |
| Glasur | 70 |
| Roset bakels | 70 |
| Flote kjeks | 77 |
| Lag kake | 78 |
| Te kake m/ gjær | 80 |
| Tekake m/ egg | 85 |
| Tøru vafler | 85 |
| Loff m/ vann | 86 |
| Loff m/ melk | 86 |
| Terter | 88 |
| Vann bakels | 89 |
| Mare pos tuer | 92 |
| Krus daller | 93 |
| Kranse kake . Marsipan | 94 |
| Goro av bygg mel | 97 |
| Hvete boller 188 | 99 |
| Form kake I | 99 |
Registerside, ikke oppskriftsside, og fortsettelsen av "Baking" på side 221. Øverst står overskrifta "Bakning" i blekk — skrevet med annen form enn "Baking" på forrige side — og under den sidetallet 222 i blyant. Fire blyantkolonner: navn, sidetall, navn, sidetall. I venstre kolonnepar er sidetallet skrevet i båndet over navnet, slik som på side 218, mens høyre kolonnepar har navn og tall på samme linje. Det gjør at øverste tallcelle (65) står alene over første navn, og forskyvninga er kontrollert mot sidebildene: s66 har "Jule kaker", s67 "Råmelkspannekake" og "Skons", s70 "Glasur" og "Rosetbakels", s85 "Tekake m/ egg" og "Tøre vaffler", s86 "Loff m/ vann" og "Loff m/ melk", s92 "Marepostuer", s93 "Krusdaller", s94 "Kransekake", s99 "Hvetebollar" og "Form kake I". Det står små avkryssingsmerker i margen til venstre for noen av radene. Hånda er den fra s190. Navnene som er lenket, peker til oppskrifta hun viser til. Koblinga er vår: vi har slått opp sidetallet hennes og sammenlignet navnet med titlene på den sida. Står navnet uten lenke, fant vi ingen rett med liknende navn der. «Festokker II» er koblet for hånd til Testokker II på side 153; forbokstaven er trolig en T.
Usikre lesninger
67kan også leses «69». Fjerde rad, tallet over "Apelsin kake". Sekstallet er tydelig; andre siffer er skrevet oppå noe utvisket og står rotete. Formen ligner sjueren i raden over mer enn nitallet, derfor 67. Men s69 har "Appelsinkake" og s67 har allerede Råmelkspannekake og Skons, så tallet bør kontrolleres i boka.Tøru vaflerkan også leses «Tøre vafler». Etter T-ø-r kommer et tegn med to buer, altså u eller n, ikke den lille lukka e-løkka hun ellers bruker. Tittelen på s85 er "Tøre vaffler".Mare pos tuerkan også leses «Marse postuer», «Mandel postuer». Tre bolker med ordmellomrom imellom: M-a-r-e, p-o-s, og t-u-e-r. Tittelen på s92 er "Marepostuer".Hvete boller 188kan også leses «Hvete boller 100». Tallet står inne i navnefeltet, etter ordet, og er skrevet med mørkere penn enn resten av raden — altså ført på senere. Jeg ser en ener og to tegn som begge har knekk på midten, altså åttetall, ikke nuller. Zoomet 8x. Sidetallet i tallkolonnen for denne raden er 99, og s99 har "Hvetebollar". Hva 188 viser til, vet jeg ikke; s188 har "Skriverfruens kaffekaker" og "Salt kake".Goro av bygg melkan også leses «Goru av bygg mel», «Gorå av bygg mel». Siste bokstav i første ord har et merke over seg som kan være u-overstrek eller å-ring.Rå melks vaflerkan også leses «Rå melke vafler». Tegnet mellom "melk" og "vafler" er en liten lukka løkke som kan være s eller e. Tittelen på s67 er "Råmelkspannekake", med s.85To rader på rad med bart femtall foran et åttetall. Femtallet er stengel ned i lukket løkke og skilles dårlig fra sekstall i denne hånda; tallene bør kontrolleres i boka.
Vet du noe om dette?
Dette er ikke en oppskrift, men noe hun lærte og skrev ned. Kjenner du framgangsmåten, eller husker du den fra et annet kjøkken — skriv det her.