Registerside, ikke oppskriftsside. Sida er rutet opp i to kolonnepar med blyantstreker: navnefelt og et smalt sidetallsfelt helt til høyre i hvert par. Øverst står bare sidetallet 218; ingen seksjonsoverskrift (sammenlign side 219 som har "Supper" og side 221 som har "Baking"). Overskrifta for denne bolken må stå på side 217. Alle oppføringene er i hånda fra s190, i samme tynne penn som resten av registeret. Sidetallet er skrevet høyere i cella enn navnet, altså i båndet over navnelinja: tallet 143 står over "Kjøtt m/ reslokk", 144 over "Plukk fisk I" osv. Paringen er kontrollert mot sidebildene: s143 har "Kjøtt med reslokk", s144 "Plukk fisk I", s145 "Kjøtt og bønne kaker", s146 "Grønnsakslapskaus", s148 "Flesk panne kake", s153 "Flesk m/saus", s162 "Ferksild kaker", s171 "Blodpudding" og "Spekka dyrerygg", s173 "Kokt laks". Venstre kolonne har 21 rader; høyre kolonne har bare én oppføring og er ellers tom — tomme rader er innhold, ikke mangel. Sammensatte ord er skilt eller skrevet i ett etter bredden på oppholdet i blekket, slik håndskriftsnotatet beskriver. Navnene som er lenket, peker til oppskrifta hun viser til. Koblinga er vår: vi har slått opp sidetallet hennes og sammenlignet navnet med titlene på den sida. Står navnet uten lenke, fant vi ingen rett med liknende navn der. «Fylte kål hoder» er koblet for hånd til Kjøttdeig til fylt kålhoder på side 157.

Usikre lesninger

• 157 kan også leses «167». Midtsifferet er en stengel ned i en lukket løkke med en kort bue oppe til høyre. Jeg leser det som femtall og ikke sekstall fordi toppen har et eget, nesten vannrett utgangsdrag mot høyre, mens sekstallet i 160 og 166 på samme side har toppunktet helt til høyre og ett sammenhengende drag ned-venstre. Siste siffer er en sjuer av den nye typen: flat topplinje, stamme og tverrstrek, uten løkke. Tallrekka i kolonnen stiger jevnt og står mellom 155 og 158, noe som støtter 157, men et bart femtall uten null etter seg skal kontrolleres i boka.
• Hvitostekt sei kan også leses «Hvitøstekt sei», «Hvitstekt sei». Jeg ser H, v, i, en høy løkke (t), en rund, lukket bokstav med en prikk over, og så s-t-e-k-t. Prikken er den eneste over ordet, så den kan like gjerne være i-prikken forskjøvet mot høyre som ø-merket over den runde bokstaven. Sidebildet av s152 finnes ikke i mappa, så lesninga kan ikke kontrolleres mot oppskrifta.
• reslokk kan også leses «res lokk». Oppholdet mellom "res" og "lokk" er omtrent halvparten av ordmellomrommene ellers på linja, så jeg skriver det i ett. Tittelen på s143 er "Kjøtt med reslokk".
• Spekke sild kaker kan også leses «Speke sild kaker». Jeg ser S-p-e-k-k-e med pennløft mellom "Spe" og "kke". Sidebildet av s158 finnes ikke i mappa.
• Kjøtt og bønnekake kan også leses «Kjøtt og bønne kake». Oppholdet mellom "bønne" og "kake" er om lag halvparten av ordmellomrommet mellom "og" og "bønne", derfor skrevet i ett. Tittelen på s145 er "Kjøtt og bønne kaker" — med r til slutt og med mellomrom; her i registeret står det ingen r.